Svarte-Per, katten vår, er så syk. Han er 16 år gammel og har vært en følgesvenn og god musefanger på gården siden har var et lite svart nøste. Han har flyttet inn i håndkleskapet på badet i 2 etasje for å få litt fred. Der sover han hele dagen på et tykt teppe. Mat og vann har han veldig nær seg. Det er så vidt han orker å gå på do i kassa si som er nede i 1 etasje.
Når jeg skulle legge meg sent i går kveld kom han ustø ut skapet og satte seg mitt på baderomsgulvet. Der satt han og kikket på meg og mjauet høyt. Da kom det mange følelser frem (Det kommer en historie om en hund senere i boka) og jeg syntes så utrolig synd på ham. Jeg koste ham og sørget for at fikk roet seg ned på plassen sin før jeg gikk å la meg. Til uka må vi dyrlegen og ta noen vanskelige avgjørelser. Han har nok nyresvikt. Da er det ikke så mye å gjøre. Og nei, han er ikke bare en katt. Ikke for meg og min familie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar