Kapittel 19 - Kjemi & prosess.

Om jeg har hatt andre kjærester? Ja, det har jeg. Spørsmålet dukker jo opp inne i mellom. Det har Elisabeth også hatt, eller mamma, som hun omtales når mine barn stiller dette spørsmålet. Jeg husker selv at jeg ikke likte å få vite av min mamma at hun hadde hatt andre kjærester enn pappa. Men vi vet jo i dag som voksne at dette er høyst normalt. Når våre barn blir eldre skjønner de mer av dette. Jeg velger likevel å ikke utdype min fortid på dette området. Det får forbli en fortid.

Vi nærmer oss høsten 1993. World Wide Web, eller "www" som vi kjenner det, blir frigitt av CERN og blir offentlig tilgjengelig. William Nygård blir skutt utenfor sin bolig i Oslo i forbindelse med utgivelsen av "Sataniske vers". Som vi vet så overlevde han. EF bytter navn til EU og "Jurasic Park" går meget bra på kinoer over hele verden. Denne sommeren hadde jeg tilbrakt opp etter husvegger og hjulpet en maler med arbeid han selv ikke fikk tid til å utføre da han var mildt sagt overbooket. Han var nemlig stillasbygger også og telt-hall-oppfører. Malerjobbingen tilførte min lommebok et kjærkomment tilskudd og jeg hadde planer hvordan de skulle forbrukes. Jeg malte en del hus denne sommeren. Noen store og noen små. Med og uten veps. Jeg er ikke glad i veps. Jeg kommer meg fort ned stigen hvis vepsen blir for nærgående. Det ble stive legger av all klatring i stige. Det huset jeg husker best var nok huset til en enslig frue på Brevik like utenfor Son. Hun skulle ha et strøk seterbrun på veggen med rødt rundt vinduer og knuter. Maleren jeg jobbet for ga meg en fast sum for jobben, så det var bare å koste på for å få mest mulig fortjeneste på kortest mulig tid. Fruen var veldig hyggelig og hun passet godt på meg. Hun insisterte på at jeg skulle spise anstendig i mine lunsj-pauser og dekket på med duk og det hele inne blandt prydbusker og frukttrær. Jeg skulle jo bare spise medbrakt matpakke. Hun fikk sjokk da jeg skyldte det hele ned med cola, så det gikk ikke lenge før fruen vartet opp med en mugge melk. I sommervarmen. Og det var h-melk. Det verste var at hun skjenket melka oppi et halvliters ølglass og bevitnet at hver eneste dråpe ble drukket opp slik at maleren skulle ha nok energi til å male huset hennes til fastsatt tid. Etter åtte digre glass med melk var huset ferdig og det var også min karrière som maler. Lommeboka var dog fornøyd.

Dagene ble stadig litt kortere. Vi nærmet oss midten av august og gutta fikk spilt sine siste runder enspretten i Nesparken føre den unngåelige datoen nærmet seg. Vi skulle splittes opp og vi skulle på skoler og jobb spredd over det ganske land. Noen dro til Nord Norge. Noen til Ålesund. Noen til Grendland og noen ble igjen i Moss. Bla annet meg selv. Jeg skulle starte på Malakoff på grunnkurs kjemi og prosess. Dette var en linje hvor man skulle få kompetanse innenfor kjemi, prosess-teknikk, automasjon, fysikk og mekanikk. I tillegg måtte vi gjennom norsk, matte og gym. Jeg hadde bestemt meg for å gjøre alt jeg kunne for å få en lærlingplass ved Peterson i Moss. Peterson var på denne tiden en en av de siste mastodontene igjen innenfor industri i Moss som klorte seg fast og sørget for at mange hundre mennesker hadde arbeid å gå til. Først to år på skole.
Vi hadde igjen flyttet litt på oss. Mamma fant en leilighet i den andre enden av Hans Nielsen Hauges vei på Ørejordet. Dette var en større og billigere leilighet. Den var på to etasjer med stue, kjøkken og ett soverom oppe. Fra stua kom man ut i en liten hage. Solrik og med god plass til grillen. Nede var det ett større soverom, bad med vaskerom og en stor kjellerbod som var gjort om til en slags kjellerstue. Eieren hadde bygget en bardisk i rød og sort skai. Foran var det tre krakker og bak stod den fjerde. På veggene hang det endestykker av forskjellige ølfat. Dette var jo drømmerommet! Her skulle unge herr Lund kose seg. Vannsenga ble plassert lengst inn i rommet. Klær fikk plass i et annet kott inne i dette rommet. En kommode fikk plass på langveggen. Vifta kom på plass i taket med lys på og vips så hadde jeg nesten en slags stue for meg selv. Jeg brukte noen oppsparte midler, fra malerjobbene, på et stereoanlegg med CD-spiller (!) Jeg kjøpte et par Pioneer Prologue 100. Dette var høyttalere med god lyd. Disse ble sett på og hørt på mange ganger på Humlekjær i Storgata før jeg fikk kjøpt de til halv pris. Det var demo-varer. Jeg fikk også kjøpt de på avbetaling. Rentefritt. Dette kan man glemme å få til i dag. Nurke fikk plass i kurven sin på rommet. Denne kurven ble aldri brukt for hun sov alltid i senga mi. Lille, søte Nurke. Gjennom Tor og Stig vokste det frem en interesse for akvarium. Det tok ikke lang tid før en 160-liter stod på kommoden. Rommet ble til et samlingspunkt for gutta når vi var hjemme i helgene. Vi var jo i vorspielets beste alder. Dette var gode tider med mange gode minner.

Fra dette rekkehuset var det knapt fem minutter å gå til skolen. Første skoledag er alltid spennende og jeg hadde sommerfugler i magen denne dagen da skolen skulle starte opp. Flere hundre elever møtte opp i skolegården og samlet seg i ulike grupper. Det var mange som kjente hverandre og jeg dro kjensel på noen selv fra livet på by`n i helgene. Jeg har aldri vært den typen som braser rett bort til noen og sosialiserer meg. Det bør da være noen jeg kjenner godt. Så jeg ruslet rundet litt alene i påvente av oppropet som var like rundt hjørnet. Ut på trappa kom rektoren. Han het Kåre og var en mann godt oppe i årene med briller og grå hentesveis. Kåre holdt en velkomsttale mens han febrilsk holdt på luggen nede som stod som et seil i vinden. Vi ble så fordelt inn i klasserom etter oppropet. I min klasse var det femten stykker. Vi gikk til det klasserommet vi skulle være mest i, nemlig auditoriet. Har var golvet bygget i fire store trinn. Da ble vi sittende med god utsikt alle sammen. Der satt vi og skulet litt på hverandre før praten satte i gang. Fem av disse skulle jeg ble meget godt kjent med på Peterson en gang i fremtiden. Lars Erik, Erik, Morten, Eirik og Håkon. Alf het hovedlæreren vår og han var svært dyktig på å undervise på tavla. Meget sta og skulle vise seg meget god til å diskutere. Han fortalte litt om hvor han ville at skapet skulle stå og etterhvert kom det inn andre lærere i klasserommet som vi skulle ha i andre fag. Blant annet Jens Ole som nok er en av de aller beste lærerene jeg har hatt. Det gikk et par timer så fikk vi gå. På vei ut av klasserommet fikk vi med oss papirer fra Statens Lånekasse og en liste over hvilke bøker vi trengte. Skolegården var nå forvandlet til et bok-torg hvor fjorårets elever solgte sine bøker til halv pris. Det gjaldt bare å sjekke at ISBN-nummeret stemte, ellers så var man i trøbbel. Både økonomisk og i timene. Jeg fikk tak i alle mine bøker til halv pris og var godt fornøyd. Da var det bare å komme seg hjem og fylle ut søknaden til Lånekassa får penger måtte jeg har for å leve litt romslig. Jeg har ingenting å klage på hjemmefra. Mamma ordnet med rent tøy, mat og tak over hodet, men jeg kunne ikke belaste henne med et relativt aktivt byliv.

Det gikk noen uker og jeg kom godt igang på skolen. Alle fagene ble holdt på skolen bortsett fra prosessfag og kjemiteknikk. I disse fagene hadde vi Jens Ole og han hadde klasserommet på Verket like ved Peterson. Klasserommet hadde tidligere vært en leilighet for arbeidere ved bedriften og tilhørte Verket. Det er mye historie i dette området og dette er noe jeg kommer til å belyse i et senere kapittel om Peterson. Men det kan nevnes nå at denne gaten inneholder en rekke verneverdige bygninger som ble ført opp for de ansatte lenge før det var papirfabrikk på dette området. Inne i denne stua var det skrudd opp en tavle. Foran tavla sto pulten til Jens sammen med en overhead maskin. Rart å tenke på at de som vokser opp i dag knapt vet hva dette er og undrer seg stort over hvorfor vi ikke bare fyrer opp projektoren med en powerpoint-presentasjon. Er det nå man skal begynne å føle seg gammel. Er det nå det er helt i orden at noen spør om man kan fortelle fra gamle dager? Dette ble en liten digresjon. Det er nok år dit. Det var jo praktisk å ha klasserom her. Vi skulle også gjennom en runde med utplasseringer på bedrifter rundt i Moss og vi skulle ha en del lab-timer her. Jeg og Eirik ble utplassert sammen på Peterson. Der skulle vi gjennom mange uker på en rundtur på de ulike avdelingene som ville forklare oss hvordan flis ble til papir og hvordan kjemikaliesyklusen ble ivaretatt. Dette var veldig interessant og jeg slukte all info jeg kom over. Det var flere som var utplassert på Peterson og noen havnet på Rockwool.
I norsk hadde vi en lærer som het Ola. Han var en ordentlig lærer av den eldre sort. Vi leste bok i Ola sine timer. "Ulveflokken". Dette var en bok om noen familier som vokste opp i Oslo på 60-tallet. Slett ikke langt fra der jeg engang selv bodde. Denne boka skulle leses høyt av elevene og jeg ble plukket ut til å lese først. Det skulle vise seg at hver norsktime ble jeg alltid spurt om å lese fra denne boka. Jeg trodde en stund at Ola var senil, men han syntes jeg leste bra slik at alle andre fikk historien levende fortalt. Jeg fikk fem i norsk.

Alf underviste i kjemi. Vi hadde seks timer kjemi i uka og skulle gjennom tre års pensum i organisk kjemi på ett år. Alf startet på tavla hvor han tegnet atomer som ble koblet sammen til molekyler av ymse slag. Den tykke og relativt dyre boka ble åpnet de gangene vi skulle pugge litt hjemme. Alf visste hva vi måtte igjennom før eksamen og det var dette han førte opp på tavlen. Han ga seg ikke før alle kunne det. Være seg definisjoner eller formler. Det gikk noen uker til så var klassen redusert fra femten til ni.
Bjørn het læreren vår i matte. Han var mørk håret med gråstenk som var kjemmet pent tilside over brillene hans. Han var fra det bløde Sørlandet og også dyktig og erfaren. Forskjellen på grunnskole og videregående er at man nødvendigvis ikke får all den hjelp man forventer. Man må være aktiv. Det gjelder å følge med, pugge og på denne måten ta ansvar for egen opplæring. Men det er alltid lov å spørre. Korte og presise gjennomganger og videre til neste emne. Mens vi har mattelærer Bjørn i fokus så må jeg fortelle dere en interessant historie. Det hadde seg slik at vi kunne velge litt selv om vi ville være ute eller inne i friminuttene. Vi var inne i en periode med pugging og det var dårlig vær ute. Vi valgte å sitte inne. Jeg satt med nesa nede i matteboka og enset ikke leken som pågikk i klasserommet. En stor og bløtt svamp ble kastet rundt på kryss og tvers. Det smalt i veggene. Lars Erik var nok ganske aktiv og han lo som en hyene når noen ble truffet. Svampen deiset ned hos meg og krittvann sprutet utover boka mi. "En gang til så får du denna svampen mitt i trynet!" Lars Erik humret godt og det tok ikke lang tid før svampen på nytt fant sin vei til meg. Da reiste jeg meg opp, tok et godt tak i svampen og sendte den avgårde alt jeg hadde mot Lars Erik som stod godt plassert fremfor den grønne utgangsdøra til klasserommet. Det var som om det hele gikk i sakte film. Svampen roterte i sin ferd  mot målet. Krittvann formelig stod ut fra dens hjørner. Hyene-latteren skulle snart knebles. En meter før svampen nådde frem til sitt mål gikk brått døra opp og der kom Bjørn inn. Lars Erik var rask som en røyskatt og dukket. Svampen traff Bjørn med en høyt "klask" og det ble helt stille. Krittvannet hadde laget en stripe som startet på den lyseblå skjorta hans. Den fortsatte over ansiktet og håret og oppetter dørbladet. "Den dæ va du ikkja hældig me". Bjørn satte de skråstilte brillene på plass og gikk mot plassen sin med bøkene under armen. Krittvannet dryppet fra nesetippen hans. Jeg trodde jeg skulle dø! Klassen brøt ut i en latter jeg sjelden har hørt maken til. Gutta lå og rullet seg på gulvet. Latterkoret ble komplett med hyenelatteren til Lars Erik. Bjørn skjønte hva som hadde skjedd, men jeg tror jeg sa "unnskyld" ti ganger på rad og foldet hender uten å være klar over det. Jeg var jo 21 år og ville gjerne fremstå som voksen. En helt fantastisk morsom opplevelse. Jeg omtaler Lars Erik i karikatur her. Han var ung og ble nok sett på som barnslig. Tiden har visket bort denne forskjellen. Vi er i dag gode venner.

Jens Ole var en tettvokst kar med en blidt fjes og et godt blikk. Man fikk en god følelse av hans nærvær. Jens Ole hadde en unik måte å lære bort på. Hele pensumet hadde han i permene sine. Håndskrevet. Hver eneste setning ble rekonstruert på tavla mens han leste de høyt. Mens dette pågikk skrev vi i klassen alt ned i bøkene våre. Denne måten å lære bort noe er en meget effektiv metode og jeg kan for min del huske mye fra Jens Ole sine timer. Selv om timene var interessante så kunne det bli langtekkelig Han var dog lett å få ut av kurs. Hvis noen hvisket ordet "høyttaler" eller "Lancia" så var han ute av lærerrollen sin på et blunk. Dette visste vi om og utnyttet denne muligheten stadig vekk for å få litt pause. Men Jens Ole hadde stålkontroll. Selv om permene hans var tykke ble det mer en nok til til å gå igjennom de innen våren. Dette skoleåret bød også på turer til andre bedrifter på Østlandet. Vi fikk vært på Hydro Hærøya, Borregaard, Norcem i Brevik, Saubruks i Halden og andre bedrifter i Peterson sitt konsern.

Lab-timene ble holdt på Peterson sitt laboratorie. Laboratoriet lå i en murbygning helt nede ved havna. En trang heis førte oss opp til tredje etasje. Her ble vi kledd opp i hvite frakker og vernebriller. Vi ble delt inn to og to ved hver vår benk. Her skulle vi praktisere vi den kjemien vi lærte av Alf på skolen og vi fant på mye rart. Det ble mye rare lukter og høye smell. Foruten lagde vi såpe, fant ut hvor mye syre det er i brus og hvordan flis kan brytes ned til små fiber for så la seg forme til et papir. Når vi fant gassflasken med helium på tok det helt av. Dette var gøy helt til vi ble truet av en sint Scwartz som fortalte oss hvor dyr denne gassen var og at vi kanskje måtte betale dette unødige forbruket. Jeg tror det var godt at han kom innom en gang i blandt og holdt gemyttene litt nede.

Jeg trenger ikke bruke mye tid på hvordan jeg hadde det på skolen. Jeg hadde det bra og jeg var så målbevisst at det å oppnå gode karakterer kom av seg selv. Vel, jeg la inn en del timer pugging. Mot våren dro det seg til skikkelig og vi var til slutt bare syv i klassen. Det nærmet seg eksamen. Det skulle bli en tøff uke og jeg brukte all tid jeg kunne på de aller siste forberedelsene. På hver eksamen hadde jeg de samme rutinene. Leste over alle oppgaver to ganger og merket ut de jeg kunne svaret på. Så tok jeg fatt de oppgavene jeg var litt usikker på. Svarene ble lest to ganger før jeg leverte de inn. Det skulle betale seg godt. 6 i kjemi og 6 i kjemi-teknikk. 5 i alle andre fag. Jeg var meget fornøyd. Det var bare seks som bestod eksamen. 5 valgte å gå videre på VK1 på Borg Videregående Skole i Sarpsborg. Da skulle det bli buss fra Moss til Særp og buss videre derfra til Borgenhaugen.

Trening var noe som var viktig for meg. Jeg trente jevnlig sammen med Stig og ble også godt kjent med Robert. Det å bygge muskler var blitt som en sport og sammen med proteindrikk og kreatin tok det ikke mange månedene før resultatene kom. Men hvor skulle dette ende og hva var mål og hensikt bak vekttreningen? Som over natta gjorde jeg en helomvending og stoppet å løfte tungt og satset på utholdenhet. Tunge vekter ble byttet ut med lettere vekter og hver treningstime ble startet med en time på ergometersykkel. Jeg kjøpte sykkel og begynte å tråkke rundt Larkollen. Først ble det en runde i uka, så to og tre. Vekten raste fra 96 kg til 83 i løpet av kort tid og jeg fikk utbytte av styrketreningen. Det lå mye krutt i lårene som jeg dro nytte av. Syklingen skulle ble min ting i noen år frem. Målet var Trondheim - Oslo.

Sommeren kom på nytt og ble innledet med avslutning for klassen på Alby. Jens Ole kjøpte inn pølser og brus og vi andre delte på å trille ned en diger tønne-grill. Været var så fint at vi badet litt også. Så satte ferien inn. Gutta kom hjem fra alle Norges kanter. Makrell i fjorden, bading og enspretten i Nesparken. Alt var som før. Bare glede og hygge. Men tiden gikk. Vi var blitt eldre.
Gutta hadde fått mobiltelefoner. Det hadde jeg også. Motorola, Ericsson og Siemens var det største merkene. Abonnementene var kostbare men de hadde en stor fordel. Det var gratis å ringe mellom kl 18:00-06:00 og i helgene. Vi opplevde en helt ny måte å holde kontakten på. Tekstmeldinger var ennå noen år unna. Hadde vi kunne spå i fremtiden ville det nok vært lurt å kjøpt aksjer i Nokia på denne tiden men solgt de før iPhone og Samsung stormet frem.

Man skal ikke bare skylde på at man har blod av flyttesame i kroppen. Men jeg har lurt litt på dette noen ganger.
Eieren av leiligheten til mamma ville selge. Mamma hadde ikke mulighet til å kjøpe. Hun flyttet på nytt. Denne gangen til en meget koselig leilighet på Bjerget. Bygget lå idyllisk plassert rett ved bredden til Vannsjø og jeg husker jeg ble overrasket hvor koselig det var her. Dette var et område i Moss hvor jeg aldri hadde vært. Stig og Monica flyttet inn i en leilighet 100 meter lengre ned. Sånt sett så var jeg heldig og fornøyd, men nå begynte jeg å bli mett på all flytting. Fra stua var det utsikt rett ned på Peterson og jeg ble enda mer sikker på at det var på Peterson jeg skulle jobbe. Og her skulle jeg bli lenge. Jeg var også helt sikker på at når jeg fikk lærlinge-kontrakt så skulle jeg flytte og bo for meg selv. Dette skulle bli det siste stedet jeg bodde hjemme.
Høsten snek seg innpå igjen og vi ble spredd for alle vinder på nytt. Et nytt skoleår skulle forseres  og det var bare å brette opp ermene. Vi skulle snart gå fra 1993 til 1994. Norge skulle stemme om et medlemskap i EU og Norge skulle avholde OL på Lillehammer denne vinteren.

Neste kapittel blir litt om det siste skoleåret og mye mer om Peterson og hvordan det skulle bli for meg å flytte for meg selv og oppdage hvor dyrt det kan være å bo. Jeg måtte helt klart dempe på noe av det unødige forbruket for å få endene til å møtes. Kapittelet vil bli delt opp i to. Grunnen til dette er at den ene delen vil jeg dedikerer til Nurke. Trass i all glede og medgang jeg opplevde nå skulle jeg snart oppleve noe meget, meget trist.