- Heksa i Myrkeskogen -

Det kunne høres ut som et sus i skogens mange grener. Du vet, den lyden vinden lager. Men dette var ikke noe vanlig sus. Gryd tok seg en pause fra omrøringen i gryta si og kikket opp på himmelen. En vinkelformet gjenstand suste over grantoppene og lagde en skygge da den passerte sola. "Hva var det?" Ugla, Blikk hoppet nedover grenene fra grantreet sitt og flakset over på grytekanten til Gryd. "Vet ikke! Hold opp med maset ditt!" Gryd stappet sleiva tilbake i gryta og rørte videre. Gryd er ei jordheks som bor i et mosedekt jordhus dypt inne i Myrkeskog i Våler. Der har hun bodd i flere hundre år sammen med Blikk og Rosa. Blikk er en intelligent ugle som passer på at alt er som det skal og varsler om det er noen mennesker i nærheten. Ja, det er faktisk ikke så langt til nærmeste tursti fra Gryd sitt hus. Det er bare det at huset er helt umulig å se for de som ikke tror på eventyr. Men det forekommer at bærplukkerne blir litt innpåslitne. Da lager Gryd og Blikk noen skumle lyder og så løper bærplukkerne alt de orker ut av Myrkeskog. "Rosa!" roper Gryd. "Kom hit med morgenduggen min!" Rosa piler avgårde oppover bak huset dit hvor sola har truffet skogbunnen. Myrrosene har nettopp våknet fra natten og der i solskinnet kommer morgenduggen frem. Rosa samler opp ti dråper inne i en kongle og piler tilbake til Gryd som venter utålmodig. "Hva lager du i dag, Gryd?" Rosa sitter på grytekanten og kikker først på Gryd og så på Blikk med sine sorte øyne. Hun drar seg litt i værhårene sine og nyser. Det kiler så fælt! Rosa har en rosa nese. Det er derfor hun heter Rosa. Rosa er ei skogmus med magiske evner. Hun kan prate med alle slags dyr og menneskebarn og hun er Gryd sin tjener. Rosa her en hemmelighet. Hun skal bli musemamma snart. Magen til Rosa har vokst seg stor de siste ukene og Rosa merker at arbeidet begynner å bli tyngre. Men hun tør ikke fortelle dette til Gryd. Gryd kan bli veldig sint og når ei heks blir sint kan det gå veldig galt. Sist Gryd ble så sint var for mange, mange år siden.

Gryd var ei ung heks da. Veldig vakker, blandt andre hekser og hun lengtet etter en å gifte seg med. Det Gryd ikke klarte å forstå helt var at en heks kan ikke gifte seg. Det er slik det er. Gryd klarte heller aldri å helt forstå hvor hun selv egentlig kom fra. Hvem var Gryd sin mamma? Det hadde hun lurt mye på. En dag fikk hun øye på en ung mann i skogen. Et menneske. Det var totalt forbudt for hekser å blande seg med mennesker. Dette visste Gryd. Allikevel skjedde det. Gryd brukte trolldom på seg selv for å bli til en vakker jente. På denne måten lurte hun den unge mannen til å bli kjæresten hennes. De møttes ofte, men en dag gikk det galt. Trolldommen virket ikke lengre og Gryd viste sitt sanne ansikt til den unge mannen som løp avgårde helt skrekkslagen. Gryd ble så tynget av sorg at hun kastet en forbannelse over ham. Han ble til Draugen. Denne draugen ble dømt til å bo i myra. Det er mange myrer rundt Myrkeskog, men den myra denne draugen bor i har et helt spesielt kjennetegn. Et tre som står i en bue i myra. Dette er trær som draugen har nappet tak i for å få litt lukt av dagen nede i den mørke myra si. Det er egentlig veldig synd på draugen. Han kan bare være ute når det er mørkt og han er veldig, veldig skummel!

Gryd svarer ikke Rosa. Hun bare står der og rører i gryta si med et tomt blikk. Blikk kikker bort på Rosa og gir henne et tegn på å møtes bak huset. "Hva tror du hun lager, Blikk?" Rosa er er veldig nyskjerrig og veldig engstelig siden hun snart skal bli mor. Blikk kikker seg rundt og svarer: " Hun lager en flytte-eliksir. Med den kan hun trylle huset sitt vekk fra Myrkeskogen til hvor som helst i verden. Ja til og med til en helt annen verden." Stakkars Rosa. Hun ble så lei seg. "Hva skal jeg gjøre nå? Jeg skal jo bli mor og jeg er så sliten. Jeg orker ikke å gjøre alt Gryd ber meg om. Jeg er så redd hun skal finne ut at jeg skal bli musemamma." Det hadde seg nemlig slik at musebarn var populært blandt hekser når de skulle lage trylledrikker. "Du må rømme!" Blikk bruset med fjærene sine. "Det finnes andre steder du kan bo. Kanskje du finner deg et menneskehus å bo i?" Rosa tørket bort et par tårer og pusset den rosa nesa si. "Hvordan skal jeg få til det?"

Med et ble stillheten inne i Myrkeskogen brutt. Det var noen som taslet i lyngen mellom de store grantrærene. Det var menneskebarn! Gryd knipset med fingrene sine og alt rundt henne fikk samme fassong og farge som skogen. Ingen kunne se henne nå. Blikk og Rosa holdt pusten. Det var syv barn som kom springende. De hadde på like skjorter og skjerf. "Her er det ikke skummelt! Du sa det var skummelt!" På turstien stod lederen for småspeiderne og følte en stolthet over at barna trosset sin frykt og marsjet inn i Myrkeskog. De ble borte i mørkret. De var på oppdagelsesferd og de skulle bli modige. "Oi, det var en stor mose-haug!" En av jentene klatret opp på mosen sammen med Påsan og akte ned igjen. Gryd kjente lukten av de og måtte holde seg for nesa. En av ungene holdt på å velte kjelen. Rosa og Blikk satt høyt opp i et tre og så på. "Bli med en av de hjem, Rosa." Blikk pekte med vingen ned på skogbunnen. "Hvordan skal jeg klare det?" Rosa kikket på Blikk. "Jeg vet hvor de bor her i skogen. Det er en liten hytte ikke langt unna. Du kan snike deg opp i sekken til en av de. Følg etter de når de går ut av skogen. Jeg skal holde øye med deg ovenfra." Rosa pilet ned treet og skjønte at nå måtte hun handle raskt. Mens barna tøyset rundt Gryd gikk Rosa inn i huset gjennom en hemmelig åpning. Inne i huset tok hun med seg en liten sekk med alt hun eide og pilet ut igjen til Blikk som ventet på henne. "Skyndt deg, Rosa. Vi har ingen tid å miste!" Så forlot Rosa Gryd for all tid. Hun så seg aldri tilbake.

Rosa løp bortover stien mot hytta. Blikk fulgte nøye med. En liten mus er et lett bytte for sultne jegere. Etter en kort stund kom Rosa frem til hytta. Utenfor stod det syv små og en stor sekk på rekke og rad. Småspeiderne var klare for avmarsj. De skulle hjem i dag. Rosa kikket opp på himmelen og vinket til Blikk. "Hadet, Blikk! Jeg er så glad i deg!" Blikk måtte se bort. Han gråt og han var veldig lei seg. Men han visste at Rosa kunne ikke bli hos dem lengre. "Farvel, Rosa! Ta var på deg selv og dine barn!" Så hoppet Rosa opp i en lomme i en av sekkene. Hun ville savne Blikk veldig mye. Hun var helt alene. Og hun var redd.

"Ta på dere sekkene og så gjør vi oss klare til turen hjem." Speiderlederen hadde god kontroll på småspeiderne som lydig gjorde som han sa. Påsan tok på seg den sekken med Rosa i. Han skulle bare visst! Det ble mye humping og risting på vei ned til parkeringsplassen. Rosa holdt varmen inne i en ullsokk som lå i samme lomme. Ja, det var så behagelig der at hun sovnet.
Da hun våknet igjen var det blitt helt stille rundt henne. Forsiktig stakk hun nesa opp av lommen på sekken. Det var mørkt rundt henne og i det fjerne kunne hun høre noen som pratet. Lydene kom under golvet. Påsan hadde pakket ut av sekken da han kom hjem og satt den opp på loftet. Den lommen hvor Rosa sov i ullsokken hadde han glemt å sjekke. Det var nok flaks for Rosa. Hun hoppet ut og begynte straks med å finne ut hvor hun skulle lage seg et trygd sted å være både for henne og barna sine. Rosa likte ull. I sin iver etter å finne dette fant hun et hull i gulvet som ledet ned i en vegg. Inne i denne veggen var det mye fin ull som Rosa brukte til å lage sitt lille rede. Flere ganger kunne hun høre lyden av en jentestemme gjennom denne veggen. Det var Lillegull hun hørte. Søsteren til Påsan. Hun hadde begynt å høre lyder inne i veggen og lurte nok på hva dette var. Om natten prøvde Rosa å prate med Lillegull og det hendte at Lillegull svarte i søvne. Rosa ble trygg på henne. Lillegull er snill.

En dag kom Påsan hjem fra skolen med en masse ting i en pose. Han hadde fått penger til å handle ting for på skolens loppemarked. Han dro frem den ene tingen etter den andre og fylte opp hele kjøkkenbordet. Det som var litt dumt var at han hadde brukt opp alle pengene og det var ikke avtalen. "Jeg ville jo bare kjøpe noe fint til deg og pappa." Påsan hadde tenkt med hjertet og dette gjør de fleste som bor i dette huset. Dette merket Rosa fort at her var det hjertevarmt å bo. Rosa fant masse ull i veggen til Lillegull og sammen med ullsokken fra sekken til Påsan hadde hun laget seg et veldig flott rede som ville tåle tøffe vintere.
Tiden gikk og snart kom det mange musebarn til verden. Rosa var blitt mamma og hun var veldig glad. Og gladere skulle hun snart bli. En dag hørte hun Påsan kom løpende inn på kjøkkenet. "Det er en diger fugl som flyr over huset! Jeg tror det er en musevåk!" Hele familien gikk ut for å kikke. Det gjorde Rosa også. Der oppe på taket så hun en kjent siluett på himmelen. Det der var ingen musevåk men Blikk!! Rosa ble så glad at hun hoppet og vinket mens tårene trillet. Blikk så henne og svevde ned. "Jeg kan ikke lande på taket. Menneskene ser meg. Gryd blandet feil i gryta si. Det ble ingen flytting av huset. Jeg er så glad for å se deg, Rosa!" Blikk strøk vingen over hodet på Rosa. Nå ble Rosa rolig inne i seg. Hun hadde fått mange velskapte barn, Blikk var i nærheten og Lillegull pratet med henne på natta.

Kronen på verket var en av tingene Påsan hadde med seg fra loppemarkedet. Det var en liten kongle med en sløyfe på. Morgendugg-konglen. Hvordan den havnet der var ikke lett å forklare, men uten den ble det aldri noe av flytte-eliksiren til Gryd. Kongelen hadde Rosa, modig som hun var, vært nede og "lånt" en natt alle sov. Hun hadde gitt Påsan en nuss på kinnet og hvisket noe hemmelig i øret hans. Kongelen skulle aldri bli funnet igjen. Den ligger trygt i museredet til Rosa på loftet i huset med de snille menneskene. Rosa fikk det jo bra til slutt.

Ute i Myrkeskogen ulmer det i øynene på Gryd. Hun var veldig sint fordi eliksiren hadde ikke virket slik den var tenkt. Hun var nå dømt til å bli boende på dette stedet for all tid sammen med Blikk.

Og draugen i myra...