Flipping av fotballkort

Dette innlegget tilhører nok en av kapitlene fra min tid på Vålerenga skole. Det var der vi gutta begynte å samle på fotballkort som oftest var å finne i stjerne-posen som omhyggelig ble innkjøpt som lørdagsgodt en gang i uka. Det hele begynte ganske så beskjedent. Det var 5 kort i pakka, eller hver pose, og det gikk mange lørdager før det ble noen kort i en liten bunke med strikk rundt. Like kjipt var det hver gang jeg oppdaget at jeg hadde to av samme kort. Da var på en måte stjerne-posen dårlig butikk. Så en dag, begynte vi å spille med fotballkortene våre. Vi stilte oss i en ring og holdt hvert vårt kort mellom pekefinger og tommel på kortets lengste side. En lett, piskende bevegelse med arm og hånd, fikk kortet til å snurre fort rundt på sin vei ned mot bakken. De kortene som landet med bilde opp var videre med i spillet, mens de kortene som landet med bildet ned var ute. Vinneren var da den heldige som stod igjen med det eneste bildekortet skinnende opp fra bakken. På denne måten ble man kvitt de kortene man hadde to av og man kunne vinne en pen bunke på en god dag. Etterhvert begynte kioskene å selge kort utenfor stjerneposen. Da hendte det noen lørdager at det bare ble fotballkort. Jeg hadde på det meste over 600 kort. Noen kort var i gullfarge og hadde både dobbel og trippel flippe-mulighet. Jeg er helt sikker på at noen av Dere vet hva jeg skriver om her. Det som er meget synd er at disse kortene er borte vekk. De forsvant nok i den skumle kjelleren på Jeløya.

Det kunne se slik ut. Et av grom-kortene.

God helg!