Mor og far satt nede i stua da de brått hørte lyden av nakne tottelotter som stoppet i toppen av trappa. Lillegull hadde våknet opp og hørt en veldig merkelig og skummel lyd. Det var noe som krafset inne i veggen og det var skikkelig skummelt. Mor og far forklarte til lillegull at det nok helt sikkert bare var en mus som romsterte rundt for å lete etter ull til musereiret sitt. Musemor måtte jo ha ull for å ha det varmt til musebarna sine. Lillegull ruslet tilbake til senga si og la seg sammen med pusen i stolen, kattehula og bamsene. I dagligstua slappet mor og far seg med det som fortsatt var igjen av kvelden .
Det gikk en stund, eller kanskje to, så hørtes lyden av nakne tottelotter igjen i toppen av trappa. Lillegull var oppe fra senga si igjen og nå lurte hun fælt på hvordan musa hadde kommet seg ned i veggen. Tenk om hun ikke kom opp igjen? Hadde hun ramlet ned? Nå var det veldig synd på musebarna, syntes lillegull. Lillegull fikk lov til å komme ned til mor og far. Der la hun seg ned sammen med mor i soffan og fikk litt trøst. Mor og far forklarte at mus var fabelaktige klatrere og det var ingen tvil om musa klarte å komme seg opp igjen. Mus kan jo klatre rett opp en vegg. Dette syntes lillegull hørtes helt utrolig ut og hun ble litt beroliget nå.
Inne i veggen pågikk det et svare strev med å få samlet nok ull til syv museunger som lå og frøs oppe på loftet. Musemor, som nå var 45 museår, hadde hatt mange ungekull før og hun visste nøyaktig hvor den beste ulla var. Det var i veggen på soverommet til lillegull. Musemor hadde laget ganger på langs og på tvers. Oppå bjelker, under bjelker og rundt skumle ledninger. Gangen til musemor var 4 km lang i musenes verden og veldig tung å kravle i. Musemor holdt på med den nyeste delen av gangen, helt nederst hvor det var mer god ull, da hun hørte lillegull prate på den andre siden av veggen. Musemor hadde hørt alt hva lillegull hadde sagt og musemor hadde fått med seg hvor redd hun hadde vært for lydene og hvor bekymret hun hadde vært for om musemor tilslutt i det hele tatt ville klare å komme seg opp av veggen når hun bodde på loftet. Tenk om musemor ikke kom seg opp av veggen og tilbake til museungene sine? Lillegull var lei seg og musemor hadde bittelitt dårlig samvittighet. Men nå måtte musemor skyndte seg. Ungene hennes var trøtte og de frøs.
Lillegull ruslet opp etter kos fra mor og la seg. Ikke i sin egen seng, men i mor og far sin. Der tullet hun seg inn i begge dynene og sovnet godt med beste-bamsen på armen. Oppe på loftet var musemor blitt ferdig med reiret sitt og syv små musebarn krøllet seg sammen i ulla og sovnet søtt. Musemor ordnet litt til før hun la seg. Hun tenkte litt på kveldens hendelser og smilte for seg selv. Jente-barnet var nok glad i dyr og jente-barnet hadde nok et stort og følsomt hjerte. Det er fint noen har det, tenkte musemor, før hun la seg tett inntil sine syv musebarn og sovnet søtt.
På soverommet til mor og far var det blitt helt stille. Bare lyden av vinden kunne høres ute i den mørke natten. I senga lå lillegull trygt mellom mor og far og sov godt. Hun drømte om musemor som sov sammen med musebarna sine i et varmt musereir et sted på loftet.
Det gikk en stund, eller kanskje to, så hørtes lyden av nakne tottelotter igjen i toppen av trappa. Lillegull var oppe fra senga si igjen og nå lurte hun fælt på hvordan musa hadde kommet seg ned i veggen. Tenk om hun ikke kom opp igjen? Hadde hun ramlet ned? Nå var det veldig synd på musebarna, syntes lillegull. Lillegull fikk lov til å komme ned til mor og far. Der la hun seg ned sammen med mor i soffan og fikk litt trøst. Mor og far forklarte at mus var fabelaktige klatrere og det var ingen tvil om musa klarte å komme seg opp igjen. Mus kan jo klatre rett opp en vegg. Dette syntes lillegull hørtes helt utrolig ut og hun ble litt beroliget nå.
Inne i veggen pågikk det et svare strev med å få samlet nok ull til syv museunger som lå og frøs oppe på loftet. Musemor, som nå var 45 museår, hadde hatt mange ungekull før og hun visste nøyaktig hvor den beste ulla var. Det var i veggen på soverommet til lillegull. Musemor hadde laget ganger på langs og på tvers. Oppå bjelker, under bjelker og rundt skumle ledninger. Gangen til musemor var 4 km lang i musenes verden og veldig tung å kravle i. Musemor holdt på med den nyeste delen av gangen, helt nederst hvor det var mer god ull, da hun hørte lillegull prate på den andre siden av veggen. Musemor hadde hørt alt hva lillegull hadde sagt og musemor hadde fått med seg hvor redd hun hadde vært for lydene og hvor bekymret hun hadde vært for om musemor tilslutt i det hele tatt ville klare å komme seg opp av veggen når hun bodde på loftet. Tenk om musemor ikke kom seg opp av veggen og tilbake til museungene sine? Lillegull var lei seg og musemor hadde bittelitt dårlig samvittighet. Men nå måtte musemor skyndte seg. Ungene hennes var trøtte og de frøs.
Lillegull ruslet opp etter kos fra mor og la seg. Ikke i sin egen seng, men i mor og far sin. Der tullet hun seg inn i begge dynene og sovnet godt med beste-bamsen på armen. Oppe på loftet var musemor blitt ferdig med reiret sitt og syv små musebarn krøllet seg sammen i ulla og sovnet søtt. Musemor ordnet litt til før hun la seg. Hun tenkte litt på kveldens hendelser og smilte for seg selv. Jente-barnet var nok glad i dyr og jente-barnet hadde nok et stort og følsomt hjerte. Det er fint noen har det, tenkte musemor, før hun la seg tett inntil sine syv musebarn og sovnet søtt.
På soverommet til mor og far var det blitt helt stille. Bare lyden av vinden kunne høres ute i den mørke natten. I senga lå lillegull trygt mellom mor og far og sov godt. Hun drømte om musemor som sov sammen med musebarna sine i et varmt musereir et sted på loftet.
- Denne historien er sydd sammen etter faktiske hendelser. Jeg syntes den ble interessant, sett fra to hold, og en liten tøtsj fantasi. Dessuten gir slike små historier meg en liten pause fra selve blogg-boka mi. Pause til å fylle opp inspirasjons-kontoen igjen -
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar