Skrivesperre...

Sitter og bearbeider mine første inntrykk fra Jeløya fra det tidlige 80-tall. Minnene begynner å sitte som klistret og det er svært vanskelig å ikke "forskrive" seg eller fordype seg for mye i materien. Det skjedde så mye i disse 4 årene jeg fikk der så jeg må sortere ut de historiene som jeg vet mine barn ville hørt og etterhvert eventuelle barnebarn. Jeg er på en måte godt igang med kapittelet om Jeløya. Det blir langt. Jeg bør nok dele det opp, tror jeg. Som Dere sikkert legger merke til så bærer min skrivemåte preg av korte setninger. Jeg tror det kommer av alvoret i historien. Det jeg følte var alvorlig. Lengre setninger kan briljere med beskrivelser av omgivelser eller hendelseforløp som jeg bruser av. Jeg oppdaterer jevnlig eldre kapitler med minner som jeg føler bør med. Husk at jeg er ingen forfatter. Bare en skrivelysten flyttegutt....