Utfordrende

Hei.

Sitter å drikker kaffe etter å ha sendt barn på skolen. Elisabeth er på vei til Høyskolen i Halden for å levere eksamen. Hun har vært så flink og nå er hun ferdig med 3,5 år utdannelse. Nesten ikke til å tro hvor fort tiden har gått.
Jeg holder på med kapittel 1 i bloggboka. Det er ikke lett å erindre absolutt alt. Jeg så for meg at kapittelinndelingen ble fra sted til sted hvor jeg faktisk hadde bodd, og det blir det nok, men til slutt begynner jeg å ta igjen tiden og da vil minnene mine gjøre at alt vil bli mye mer detaljert. Jeg regner derfor med at kapitlene vil få underkapitler etter ulike hendelser som har preget livet mitt. I utgangspunktet så jeg for meg 25-30 kapitler. Lengden på kapitlene vil komme til å variere en del, tror jeg. Uansett så er det moro å se på Oslo med 70-talsbriller. Byen har vært igjennom mye forandringer, men deler av den er nesten slik jeg husker fra jeg var liten. Føler også at jeg har åpnet lokket på den dagboken man burde skrevet. Har en veldig god følelse inne i meg når jeg sitter og leter etter minnene. Dette må jo være god terapi? Eller?
Kommer til å blogge litt om arbeidet rundt boka. Håper dere kommenterer meg og kommer med innspill jeg kanskje trenger.

Vi snakkes.